Alm løn hekk, også kjent som Acer campestre, er en innfødt art som er spesielt godt egnet til dansk klima. Den er lett å dyrke og tåler både beskjæring og varierende vekstforhold. Uten beskjæring utvikler planten seg til et lite, tettvokst og forgrenet tre, men den kan også formes til en kompakt hekk.

Bladene er små og tre- eller femflikete med avrundede kanter. De er bronsefargede ved utspring, blir deretter mørkegrønne eller blågrønne og får en gyllengul fargetone om høsten. Barken er gråaktig eller lysegrønn med karakteristiske korkstriper, som gir et dekorativt utseende, spesielt på eldre greiner.

I mai blomstrer alm løn hekk med små lysegrønne blomster som tiltrekker bier og andre pollinatorer. Etter blomstring dannes små vingede frukter som blir spist av fugler om vinteren.

Planten trives i nesten alle jordtyper, selv når jorden tidvis er fuktig. Den tåler både sol og skygge og kan brukes som klippet hekk, uklippet vindskjerm eller som et lite frittstående tre. Under planting anbefales det å bruke jordforbedring og regelmessig vanning for å sikre god etablering.

Buxus Sempervirens Var. Arborescens er en variant av vanlig buksbom, kjent for sin tette og opprette form. Den brukes ofte som hekkplante eller til klippet beplantning, der man ønsker et klassisk og ryddig utseende.

Planten har grønne, lansettformede blader som beholder fargen hele året. Den trives best i sol eller halvskygge og foretrekker godt drenert jord med moderat næringsinnhold. Veksten er middels, noe som gjør den lett å vedlikeholde og egnet for lave og middels høye hekker.

Med en høyde på ca. 100–300 cm og en bredde på 90–120 cm kan Buxus Sempervirens Var. Arborescens tilpasses mange typer hager og parker. Den er helt hardfør og tåler beskjæring godt, noe som gjør den ideell for strukturerte beplantninger og klassiske hageoppsett.

Barlindhekken (Taxus baccata) er et eviggrønt bartre som danner tette, godt forgrenede busker med mørkegrønne nåler. Den er spesielt egnet for klipte hekker og formklipp, siden den tåler kraftig beskjæring og vokser raskt ut igjen fra gamle greiner.

Planten trives både i sol og halvskygge og tilpasser seg de fleste jordtyper, selv når jorden er tung eller næringsfattig. Den er hardfør, tåler vind og et visst nivå av tørke, noe som gjør den godt egnet til danske forhold.

Hunnplanter kan om høsten produsere små røde bær som er dekorative, men giftige. Fruktkjøttet rundt frøet er imidlertid ikke giftig. Barlind er hjemmehørende i Danmark og resten av Skandinavia og er kjent for sin lange levetid og evne til å beholde et grønt og tett utseende hele året.

Når den plantes som hekk, anbefales det å sette omtrent fire planter per løpemeter for å oppnå en tett og jevn hekk. Regelmessig vanning og gjødsling i etableringsfasen fremmer sunn vekst og et stabilt rotsystem.

Den portugisiske laurbæren, botanisk kjent som Prunus lusitanica 'Angustifolia', er en middels til stor eviggrønn busk med tett og harmonisk vekst. Den brukes ofte som hekkplante og kan klippes for å danne en jevn og kompakt hekk eller stå fritt som en solitær busk.

Planten har mørkegrønne, ovale blader med blank overflate, i kontrast til de rødaktige bladstilkene. Denne fargekombinasjonen gir hagen et elegant og livlig preg. Tidlig på sommeren utvikler eldre planter korte, opprette klaser av små hvite blomster, etterfulgt av svarte, uspiselige bær som tiltrekker fugler.

Veksten er moderat, og planten blir sjelden høyere enn 2,5 meter. Den trives best på beskyttede steder i vanlig, næringsrik og godt drenert hagejord. På tung leirjord kan det være nyttig å tilsette grus eller sand for å forbedre dreneringen. Regelmessig vanning under etableringsfasen er viktig for å sikre en god start.

Den portugisiske laurbæren trives både i sol og skygge og kan brukes som klippet eller uklippet hekk. Den tette veksten gjør den spesielt egnet som visuell skjerm, og den beholder sitt grønne løvverk hele året.

Storfruktet aronia (Aronia melanocarpa) er en middels stor, løvfellende busk med tett og opprett vekstform. Den blir vanligvis 1–2 meter høy og 60–90 cm bred, og utvikler en jevn og godt forgrenet struktur som gjør den egnet til både klippede og uklippede hekker.

Busken får bronsefargede blader ved utspring, som senere blir mørkegrønne. Om våren og forsommeren dekkes den av mange små hvite eller kremfargede blomster samlet i runde skjermer. Blomstene tiltrekker pollinerende insekter og har en svak duft som minner om hagtorn og rogn.

Etter blomstringen dannes svarte, glinsende bær på størrelse med solbær. De er sure, men spiselige, og brukes ofte til saft, syltetøy eller som fargestoff i matlaging. Bærene er rike på vitaminer og antioksidanter og verdsatt også av fugler.

Om høsten viser busken et markant fargespill i nyanser av rødt, kobber og oransje, og gir en langvarig dekorativ effekt i hagen. Den trives i vanlig, godt drenert hagejord og tåler både full sol og halvskygge uten spesielle krav til jordtype.

Storfruktet aronia er selvfertil og svært hardfør. Den kan brukes som enkeltbusk, i grupper, i blandede hekker eller som hekkplante, hvor man vanligvis planter 2–3 planter per løpemeter.

Vanlig hegg (Prunus padus) er et stedegent tre eller en stor busk som utvikler en tett, oval krone. Den blir vanligvis 4–8 meter høy, men kan nå opptil 10 meter under gode forhold. Veksten er kraftig, med et dypt rotsystem og mange siderøtter, noe som gir planten høy vindmotstand.

Blomstene vises i mai og er ordnet i lange, hengende klaser. De er hvite, med fem kronblad, og avgir en søt duft som tiltrekker bier og andre pollinatorer tidlig på sesongen. Bladene er elliptiske, svakt tannede, mørkegrønne på oversiden og lysere under. Vanlig hegg springer tidlig ut og kalles derfor også maitre.

Fruktene er små, mørke bær som inneholder amygdalin (blåsyre) og bør derfor ikke spises av mennesker. Fugler spiser dem gjerne og bidrar til spredningen. Arten trives i fuktig jord og tåler periodiske oversvømmelser, noe som gjør den egnet for planting i forsenkninger, langs vannløp og i vindbryterhekker.

Planten brukes ofte i skog- og landskapsprosjekter, der den bidrar til tett vegetasjon, vindbeskyttelse og økt biologisk mangfold. Den kan plantes som enkeltstående tre, i grupper eller som del av en blandet hekk.

Rød berberis til hekk, også kjent som Berberis thunbergii 'Atropurpurea', er en løvfellende busk med karakteristiske ovale purpurfargede blader. Om høsten får bladene bronsetoner, noe som gir hekken et markant fargespill gjennom sesongen.

Planten vokser med middels hastighet og blir vanligvis 100–200 cm høy og omtrent 100 cm bred. Den har en opprett vekstform og er utstyrt med torner, noe som gjør den egnet til hekker som fungerer som naturlig avgrensning eller beskyttelse mot inntrengere.

I mai–juni blomstrer berberisen med små gule blomster, som senere kan etterfølges av røde bær. Den trives best i sol eller halvskygge og i vanlig hagejord, og er helt hardfør under danske klimaforhold.

Rød berberis kan brukes både som klippet og uklippet hekk, men også som frittstående busk i beplantninger der man ønsker en fargerik og robust plante som krever lite vedlikehold.

Brudespirea (Spiraea x vanhouttei) er en løvfellende busk som utvikler seg til en mellomstor til stor plante, med opprett og lett utbredt vekst. Den danner mange tynne greiner, noe som gir et tett og harmonisk utseende, egnet både som enkeltstående busk og som hekk.

I mai er planten dekket av en overflod av små hvite blomster som sitter i runde klaser langs de unge grenene. Blomstene har en lett duft og gir hagen et lyst og markant preg. Etter blomstringen utvikles små tørre kapsler.

Bladene er små, grønne og lett tannede, og om høsten får de gylne og oransje nyanser. Brudespirea trives i sol eller halvskygge og tåler sterk vind godt. Den er helt hardfør og vokser i de fleste jordtyper, så lenge jorden ikke er for fuktig.

Planten brukes ofte som klippet eller uklippet hekk, men er også egnet til bed eller som prydplante alene. For hekkplanting anbefales det å plante tre planter per løpemeter.

Aks-bærmispel (Amelanchier spicata) er en stor løvfellende busk med en naturlig slank og opprett form. Den danner mange greiner og får med tiden et tett og buskete utseende, noe som gjør den egnet til uklippede hekker og vindbrytere.

I mai og juni blomstrer busken med mange små hvite blomster samlet i aks, som tiltrekker bier og andre pollinatorer. Senere på sommeren utvikles små bær i purpur til svart-blå farge, som raskt spises av fugler.

Bladene er blågrønne med lysere underside og får om høsten sterke nyanser av gult og rødbrunt. Barken er glatt og gråbrun, også på eldre greiner, noe som gir planten et pent utseende hele året.

Aks-bærmispel trives i de fleste veldrenerte jordtyper og tåler full sol, halvskygge og skygge. Den er vindsterk og tåler en viss salinitet, noe som gjør den egnet for utsatte steder. Den kan bli omtrent 4 meter høy og 1,5–3 meter bred.

Ved planting anbefales det å bruke næringsrik og veldrenert jord og å vanne regelmessig under etablering. I hekk plantes vanligvis 2–3 planter per løpemeter.

Kjempe-thuja 'Martin' (Thuja plicata 'Martin') er et eviggrønt nåletre med kraftig vekst og en bred, søyleformet fasong. Den danner raskt en tett og jevn hekk som gir effektiv beskyttelse mot vind og innsyn hele året.

Løvverket består av flate, skjellformede blader i en dyp mørkegrønn farge som beholder fargen gjennom vinteren. Unge planter har ofte kraftige skudd og en mer åpen vekst, men blir raskt tette med regelmessig beskjæring.

Sorten er svært hardfør og trives i de fleste jordtyper, så lenge jorden ikke er for våt. Den foretrekker full sol eller halvskygge og tåler både vind og kulde godt.

Kjempe-thuja 'Martin' blomstrer vanligvis ikke når den holdes som klippet hekk. Uklippede planter kan imidlertid produsere små kongler med tulipanform som går fra grønn til lysebrun.

Ved planting anbefales det å sikre god jordkvalitet og drenering. Regelmessig vanning og gjødsling i etableringsfasen fremmer et sterkt rotsystem og tett vekst. Hekken kan beskjæres for å opprettholde jevn form og tetthet.

Avnbøk (Carpinus betulus) er en hjemmehørende løvfellende plante som ofte brukes som hekk på grunn av sin tette og godt forgrenede vekst. Den utvikler mange små sidegreiner og et kontinuerlig hovedskudd, noe som skaper en kompakt struktur som beholder tettheten selv om vinteren.

Bladene er små, ovale og friskt grønne med fint tannede kanter. Om høsten får de gyldne toner, og noe av det tørre løvet blir ofte sittende på greinene gjennom vinteren, noe som bidrar til en viss grad av skjerming hele året.

Barken er glatt og grå, mens unge skudd har en brunaktig tone med korte, myke hår. Planten blomstrer om våren med små hengende rakler, men klipte hekker produserer sjelden blomster eller frukt.

Avnbøk er svært hardfør og tåler vind, skygge og ulike jordforhold. Den kan vokse i næringsrik og tung jord, men utvikler seg best i godt drenert hagejord. På lett sandholdig jord anbefales jordforbedring for å sikre optimal vekst.

Ved planting som hekk anbefales det å plante omtrent fire planter per løpemeter for å oppnå en tett og jevn hekk. Den kan også brukes i blandede hekker eller som frittstående tre i hager og parker.

Bøkehekken (Fagus sylvatica) er en klassisk hekkplante som danner en tett og jevn avgrensning i hagen. Den kjennetegnes ved sin evne til å beholde de tørre bladene gjennom vinteren, og gir dermed struktur og privatliv hele året.

Løvet kommer om våren med lysegrønne blader, som blir mørkegrønne i sommermånedene og skifter til gyldne og brune toner om høsten. De tørre bladene blir ofte sittende på grenene til våren, når de erstattes av nytt løv.

Planten vokser raskt – opptil ca. 30–35 cm per år – og trives i vanlig, næringsrik hagejord. Den tåler beskjæring godt og kan formes etter behov, noe som gjør den egnet både til lave og høye hekker.

Bøkehekken er fullstendig hardfør i dansk klima og krever bare moderat vedlikehold. Den plantes vanligvis med 4–5 planter per løpemeter for å oppnå en tett og jevn grønn vegg.

Det finnes flere typer planter, inkludert barrotsplanter, klumpplanter og potteplanter, som hver passer til ulike plantetider og etableringsforhold.

Portugisisk laurbær, botanisk kjent som Prunus lusitanica 'Angustifolia', er en mellomstor til stor eviggrønn busk med tett og harmonisk vekst. Den brukes ofte som hekkplante, men kan også dyrkes som en frittstående busk i hagen.

Planten har ovale, mørkegrønne og glinsende blader som står i kontrast til de rødaktige bladstilkene. Denne fargekombinasjonen gir et elegant og dekorativt utseende hele året.

Tidlig på sommeren utvikler eldre planter korte, opprette klaser av små, hvite, svakt duftende blomster. Etter blomstring dannes svarte, uspiselige bær som raskt blir spist av fugler.

Veksten er moderat og tett, noe som gjør planten ideell for hekker som gir god skjerming. Den trives best i vanlig, næringsrik og veldrenert hagejord, og kan vokse både i sol og skygge.

For optimal etablering anbefales regelmessig vanning de første årene, helst med dryppslange. Planten tåler beskjæring og kan formes etter behov, men bør plasseres på et beskyttet sted for å unngå bladskader forårsaket av sterk vind eller frost uten snødekke.

Storfruktet aronia (Aronia melanocarpa) er en middels stor, godt forgrenet busk med tett, oval vekstform. Den vokser jevnt og danner en kompakt krone, noe som gjør den egnet både til hekker og som enkeltstående plante.

Om våren får bladene en bronsefarget tone som senere blir mørkegrønn. Om høsten får busken spektakulære nyanser av rødt, purpur og oransje, og gir et dekorativt inntrykk over lang tid.

Blomstringen skjer ved knoppsprett, når mange små kremhvite eller hvite blomster samles i runde skjermer. Blomstene tiltrekker pollinerende insekter, og planten er selvfertil.

Etter blomstring dannes svarte, glinsende bær på størrelse med solbær. De er sure, men spiselige, og brukes ofte til juice, syltetøy eller som fargestoff i matlaging. Bærene er rike på vitaminer og antioksidanter og tiltrekker fugler mot slutten av sommeren.

Busken trives i vanlig, godt drenert hagejord og stiller ikke spesielle krav til vekstforhold. Den tåler både sol og halvskygge og er helt hardfør. Den kan brukes som klippet eller uklippet hekk, i blandede hekker eller som frittstående prydbusk.

Rødbøk (Fagus sylvatica purpurea) er en variant av vanlig bøk, kjennetegnet ved sitt rødlig-purpurfargede løvverk. Fargen er mest intens når planten står i full sol, men den trives også i halvskygge. Løvverket får en bronsefarget tone om høsten, og de visne bladene blir ofte sittende på grenene gjennom vinteren, noe som gir hekken et tett utseende hele året.

Planten er fullstendig hardfør i Danmark og vokser kraftig med en årlig vekst på opptil ca. 35 cm. Den egner seg godt til klipte hekker og kan formes etter behov. For å oppnå en tett hekk anbefales det å plante 4–5 planter per meter.

Rødbøk plantes helst i næringsrik og veldrenert hagejord. Røttene bør plasseres i en grøft på minst 30x30 cm, og det er viktig at de ikke bøyes oppover. I tung leirjord kan jorden løsnes og forbedres med grus eller sand for bedre drenering, mens lett sandjord kan forbedres med organisk materiale. Regelmessig vanning og gjødsling i vekstsesongen fremmer etablering og vekst.

Rødbøk er tilgjengelig som barrotsplante, med jordklump eller i potte. Barrotsplanter er den vanligste typen for hekker og plantes vanligvis fra oktober til juni, mens planter med jordklump og i potte kan brukes over en lengre periode.

Kjempethuja 'Martin' (Thuja plicata 'Martin') er et eviggrønt nåletre med kraftig vekst og en bred søyleform. Den danner raskt en tett og jevn hekk som gir effektiv beskyttelse og ly i hagen. Løvverket består av flate, skjellformede blader i en dyp mørkegrønn farge som beholder friskheten hele året.

Denne varianten er kjent for sin hardførhet og trives i de fleste jordtyper, så lenge jorden ikke er for våt. Den foretrekker full sol eller halvskygge og tåler både vind og kulde. Unge planter har ofte en mer åpen vekst, men blir raskt tette med regelmessig beskjæring.

Kjempethuja 'Martin' produserer bare små tulipanformede kongler hvis den ikke beskjæres. Den krever regelmessig vanning i etableringsfasen og har nytte av jevn gjødsling for å utvikle et sterkt rotsystem. Denne varianten passer best for store hager eller områder der man ønsker en høy og robust hekk.